Eggene er små, vanligvis 1-2 mm i diameter. Klekkingstiden avhenger av temperaturen og bestanden, men vanligvis er den på ca 10 dager ved 6-7^oC. Når de klekkes er torskeyngelen 3.5-4.5 mm lange, og sammenliknet med laks er de relativt underutviklet (se Figur 2). Til å begynne med blir yngelen 'foret' fra plommesekken, men etter 6-8 dager er denne brukt opp, og yngelen begynner å spise dyreplankton. Etter ca 35-40 dager gjennomgår torsken en forvandling og deretter blir de gjenkjennelige som fisk.

Vill torsk blir seksuelt kjønnsmoden mellom 2 og 7 års alderen. Tidspunktet for kjønnsmodning varierer mellom de enkelte bestandene, og har sammenheng med dyrets vekstrate.

Broodstock Management

Voksen torsk blir vanligvis holdt i kar på land hele året, selv om de i noen tilfeller blir maintained i mærer mesteparten av året, og kun bringes på land like før gytingen. Tanks are stocked med en tetthet på 5-10 kg/m³ med et forhold fra 1:1 til 1:3 hunner : hanner.

I dag bruker mange eksisterende torskeklekkerier wild-caught broodstock selv om oppdrettet fisk er tilgjengelig nå. Dette har en fordel ved at ynglingsprogrammer nå kan bli utviklet med hensikt å velge bedre performing fisk.

Fisken blir enten foret med pellets som er tilgjengelige i handel, eller med en fuktig 'pølse' som består av commercial  fishmeal blandet med fiskeolje og vann innbundet i et collagen skinn (pølsene lages on-site ved å bruke en slakters pølsemaskin). Broodstock dietter er av topp kvalitet ettersom dårlig ernæring vil resultere i dårlig eggkvalitet. Torsk slutter feeding activity ca 1 måned før begynnelsen på gytingen. Dette er en nyttig indikator for de ansatte på klekkeriene.

Det er også veldig viktig å minimalisere alle former for stress for the broodstock ettersom det kan resultere i mange abnormale yngel.

Kjønnsbestemmelse og konstatering av seksuell kjønnsmodning hos voksne torsker kan lett gjøres ved hjelp av en ultralyd-scanner. (Det samme som blir brukt for å følge opp foster under graviditet). 

Torsken gyter naturlig i tanker og i motsetning til laksen trenger de ikke å be stripped for egg og sperma. Eggene, som flyter, kan lett samles i mesh bag festet til en surface overflow fra tanken.    

En dag gammel torskelarve (lengde; ca 4 mm). Photo by Gregg Arthur

For at torskeoppdrett skal kunne bli en markedsrealitet, behøver man tilgang på egg og ungfisk hele året. Den korte gyteperioden er derfor et mulig problem. Forskning i både Norge og Canada har vært vellykket når det gjelder å produsere egg utenom den naturlige gyteperioden. Man har i disse tilfellene manipulert vanntemperaturen og the day-length (photoperiod). På denne måten kan gyteperioden bli utvidet eller den kan forskyves. In this way the spawning season can be extended or shifted. Forbedring av protocols som muliggjør helårsproduksjon av egg er et av hovedmålene til dagens forskning på torske- broodstock management, og det virker som om dette vil oppnås i løpet av få år.

Over the course av gytesesongen, kan kvaliteten på eggene fra en hver hunntorsk bli dårligere (som et resultat av utpining av ernæringsreservene). Dette bør både produsenter og kunder være oppmerksomme på.

Torskeklekkeriet

Med en gang fruktbare egg har blitt samlet opp fra broodstock tankene blir de desinfiert og flyttet over til rugekar. Disse karene er sylinderformete, med kjegleformete bunner (som gjør det lettere å samle debris). Vanligvis bruker man 70L rugekar, selv om det har blitt brukt større enheter med suksess. Eggene blir vanligvis oppbevart i mørket, med en lav tilstrømming (0.3 - 2 L/min) av 6-8^oC sjøvann som har blitt filtrert til 5 microns og sterilisert med ultrafiolett lys. Ved disse temperaturene vil klekkingen normalt begynne etter 10-14 dager. Man kan anslå når eggene vil klekke ved å undersøke dem under et mikroskop for å sjekke hvor langt de har kommet i utviklingen av the embryo.

Dagen før man forventer at eggene skal klekkes blir de desinfisert igjen, og flyttet til 'larve'-tanker der den første foringen finner sted. Det har blitt brukt tanker i forskjellige størrelser, fra 100 til 6700 L. Torsken blir vanligvis stocked at 50-100 larver/L, selv om høyere stocking tettheter er mulige forutsatt at vannkvaliteten holdes på et høyt nivå, og det blir gitt tilstrekkelige mengder fôr.

Vanntemperaturen økes gradvis fra 6-8^oC til 10-11^oC i løpet av mange dager. Vanntilstrømmingen kommer inn under overflaten av vannet i tanken, og tilstrømmingshastigheten er til å begynne med 0.3-1L/ min avhengig av størrelsen på tanken. Tilstrømmingshastigheten øker ettersom larvene vokser for å opprettholde god vannkvalitet, til tross for at sterk strøm kan skade larvene.

Det hersker en del uenighet om hvorvidt larvetankene skal få mye eller lite lys, og dette kan godt hende at er bestandsavhengig. Uavhengig av intensiteten, bør det være konstant lys gjennom hele larvestadiet.

Alger, dyrket i intensive kulturer ved klekkeriet, blir også hatt i larvetankene. Det er mange mulige grunner til hvorfor det kreves alger, og det er stort sett akseptert at algene er viktige for suksessfylt avl av torskelarver.

I begynnelsen er larvene for små og underutviklet til å spise innkjøpt pellets, eller `død diett´som det også er kjent som. Initially the larvae are too small and undeveloped to feed upon commercial pellets, or ‘inert diets’ as they are also known. Planktoniske byttedyr som rotifers og saltvannsreker, Artemia, blir dyrket i klekkeriet og brukt som fôr. Tiden for å begynne med hver enkelt type fôr varierer med veksthastigheten til larvene og mellom hvert enkelt klekkeri. På figur 3 er det gitt en tilnærmet oversikt over når man kan starte med de enkelte fôrtypene. In general, rotifers are fed fra den dagen larvene klekkes. Det er viktig for larvene å begynne å spise av disse organismene før plommesekk-reservene deres er brukt opp (ca 6-8 dager etter klekking). Hvis ikke vil resultatet bli sult og stor dødelighet. Når larvene har nådd en tilstrekkelig størrelse og nivå av utviklingen begynner man å fore med Artemia. Disse er større enn rotifers og mer passende for de voksende larvene. Man bør fortsette å fore med Rotifers 5-7 dager etter introduksjonen til Artemia for å la larvene venne seg til det nye fôret.

Verken rotifers eller Artemia inneholder nok ernæring for torskelarvene, og de må derfor bli ‘enriched’ (i.e. fed) med supplementer fra handelen. Typen og bruken av disse enrichments kan være avgjørende for suksessen til et klekkeri.  

Tilvenning til utarbeidete 'døde' dietter begynner ca 35-40 dager etter klekkingen, mens det fremdeles fores med Artemia. Nye bevis mener det er mulig å begynne tilvenningen tidligere - et betydelig framskritt ettersom levende fôr er svært kostbart.

Overlevelsesfrekvensen er påvirket av bakterielle sykdommer, spesielt Vibriosis, og parasitter selv om egnede behandligsmetoder er effektive. God hygiene hjelper til for å hindre disse utbruddene.

Til tross for at man overvinner mange av problemene man møter i løpet av klekkingsstadiet, er overlevelse fram til tilvennelsen vanligvis bare 5-25% selv om denne andelen øker ettersom bedre practises blir utviklet.

'Barnestadiet'

Ung torsk er ikke klar for å settes ut i mærer i sjøen før de er ca 6-7 måneder gamle (20-50g), og de fortsetter derfor å vokse til den riktige størrelsen i klekkeriet. Utstyret og teknikkene som brukes i nursery er de samme som brukes for lakseyngel/tidlig smolt.

Hovedutfordringen til produsentene i løpet av barnestadiet er å forhindre kannibalisme. Torsk er ekstremt kannibalistiske mellom 2 og 4 månedersalderen. Effektene av dette kan bli svært seriøse hvis torsken overlates til seg selv. Hyppig grading (ved å bruke en standard bar grader og starte med en 3mm rist) og forsyning av tilstrekkelig kvalitetesfôr av passende størrelse vil langt på vei løse dette problemet.

On-growing

Torsk kan godt ales opp i standard laksemærer, og dermed kan eksisterende lakselokaliteter gjøre nytte som lokaliteter for torskeoppdrett, med lite eller ingen kapitalinvestering. Lokaliteter med veldig høy energi bør unngås, det samme gjelder lokaliteter med store temperatursvingniger. Temperatur innen 6-12^oC er ansett for å være optimalt. Å gjøre en eksisterende lakselokalitet om til en lokalitet for torskeproduksjon bør ikke kreve mer enn minimale endringer på the discharge consent, men, ettersom de nåværende SERAD retningslinjene motsetter seg oppdrett av mer enn en art på en lokalitet, bør lokaliteten gis helt over til torskeproduskjon.

Husbandry practices i løpet av vekststadiet ligner, hvis de ikke er identiske med de som gjelder for laks. Det har blitt vist at torsk kan klare seg bra med en tetthet på 40 kg/m³.

Markedsstørrelsen for oppdrettstorsk er den samme som for vill fisk, mellom 2 og 5 kg. Dette vil kreve en vekstfase på 18-29 måneder avhengig av størrelsen på fisken. 

Pelletsfôr for torsk er allerede tilgjengelig hos noen av de ledende fôrleverandørene i Storbritannia . Growth performance is considered good with food conversion ratios of 1:1 being reported. Disse diettene inneholder mindre olje (tilnærmingsvis 12-13%) enn laksediettene (e.g. 38%). For høyt fettinnhold i fôret kan gi torsken forstørret lever, noe som kan utgjøre over 10% av dens totale kroppsvekt. Dette representerer en betydelig reduksjon i den spiselige avkastningen fra fisken. Forbedringer i utformingen av dietten vil minske størrelsen på dette problemet. Noe som er interessant er at olje fra torskelever, som i seg selv er verdifull vare, kan være et mulig bi-produkt fra torskeoppdrett. Hvor lett det vil bli å selge leverolje fra oppdrettstorsk avhenger at at den kjemiske sammensetningen i oljen er den samme som i torskeleverolje fra vill fisk. 

På grunn av at oppdrettstorsk opplever høye vekstrater virker det som om de blir kjønnsmodne tidligere enn vill fisk. This may occur prior to reaching market-size with a consequent loss of performance and condition. Forskning har vist at dette kan forhindres ved bruk av lys, slik som i lakseoppdrett der det brukes for å forsinke grilsing. Denne metoden er ikke fullt utviklet, men det forventes at den skal bli perfeksjonert  i løpet av et par år.

  

I løpet av vekstperioden er torsken mottakelig for flere sykdommer. Vibriosis har vist seg å være et problem selv om det har blitt utviklet vaksiner i Norge og Canada. Torsk kan også få problemer med lus (Caligus spp.) som kan behandles på stort sett samme måte som hos laks. Mens vill torsk har lett for å bli plaget av  bendelorm og rundorm, viser de første forsøkene med oppdrettstorsk svært liten, eller ingen forekomst av disse organismene. Dette er en definitiv fordel for oppdrettslaks, både med tanke på vekst performance og, enda viktigere, for salg og markedsføring.  

Økonomi og markedsføring

De to drivkreftene bak utviklingen av nye arter i akvakulturen er enhetspris og volume. Det er et stort og etablert marked for torsk i Storbritannia og ellers i utlandet. I 1998 var det britiske torskemarkedet regnet til 170,000 tonn, der 65% var importert. Det er først og fremst etterspørsel etter fileter, selv om større fisk i 3-5 kg klassen kan brukes til biffer.

Nedgangen i fangsten av vill torsk har resultert i en lang periode med stigning i prisene, enhetsprisen på landings into Skottland økte med over 75% mellom 1995 og 1999 (se figur 4). Dagens engrospriser er ca £9/kg.

 

Mens det bare har blitt produsert små mengder oppdrettstorsk i Storbritannia (vurdert til 26 tonn i 2000) forventes det at produksjonen de neste ti årene vil øke dramatisk. Selvfølgelig vil mengden på produksjonen påvirke prisene direkte. Når det produseres lite torsk, tror man at den kan markedsføres til topp-priser i nisjemarkeder, men når mengden torsk øker vil det være uungåelig at prisene faller. En økning i tilførselen av vill torsk vil også påvirke markedsprisene. I det siste har denne faktoren hindret torskeoppdrett i å bli etablert. Dersom villtorsk-bestanden ikke klarer å bygge seg opp igjen, slik som det er forutsagt, kan det hende at prisene på oppdrettstorsk forblir sterke.

Dagens tenkning er at torskeoppdrett er levedyktig så lenge spesielle økonomiske forhold blir lagt til rette - spesielt: produksjonen av ungtorsk må bli billigere; eksisterende infrastrukturer på laks blir benyttet, og mangelen på vill torsk og kvaliteten på oppdrettstorsk garanterer topp-priser. Oppdrettstorsk har flere fordeler i henhold til sine ville 'kolleger' med tanke på frihet fra parasitter, helårstilførsel, traceability, og ferskhet som skal forsikre en god etterspørsel etter dette produktet.

Takk til:

Dette informasjonsskrivet ble laget av Shetland Enterprise and the Shetland Islands Council.

Forfatteren ønsker å takke følgene personer som bidro med hjelp og råd til å skrive dette informasjonsskrivet: Dr Terje Van Der Meeren, Mr Nick Fullerton, Dr Joseph Brown, Mr Danny Boyce, Dr Chris Cutts, Dr Lesley McEvoy, og Mr Gregg Arthur. For å spare plass har ingen referanser blitt tatt med i dette skrivet, men en full referanseliste kan fåes ved å henvende seg til forfatteren.